Rio de Janeiro

Endeleg vart det tid for den store reisa! Sjølv på flyet til Rio de Janeiro var det ikkje verkeleg, trur ikkje at det gjekk opp for oss før vi vakna i dag og såg rett på Ipanema-stranda. Begge var i ekstase då vi kom fram torsdagskveld, og såg det fantastiske staden der vi skulle bu dei neste dagane. Takk, Lars!

Roberto, Lars sin sjåfør, henta oss på flyplassen. Fredag morgon var han igjen klar, dinne gongen for å ta jentene med på sightseeing. Så alle dokke heime- vi he vorte køyrd rundt av privatsjåfør...

Ein super dag, der vi fyrst tok turen med "toget" (som Fløyen i Bergen) til Corcovado for å sjå på Kristus-statua. Mektig syn. Deretter suste vi ein tur til Santa Teresa. Vi rakk ikkje så mykje anna enn å ete... Det tok så lang tid med maten vår at andre gjestar såg på oss å peika. Men dei så kjenne Silje Cathrin veit at ho er ikkje den enklaste å ha med å gjere når ho er svolta, samt at ho er nok ganske lang i maska... Uten mat og drikke, duger helten ikke!

Før vi måtte heim og sove middag fekk vi tatt taubana til Sukkertoppen, Sugar Loaf Mountain. Der fekk vi tatt endå fleire utsiktsbilete.. Neste på programmet er sambaklubb i Lapa! Vi skal vere i Rio fram til mandag ca, etter det reise vi sørvest til Angra dos Reis, der vi skal segle langs Costa Verde-kysten og til øya Ihla Grande.

Voksenliv?!!

No e den fyrste helga i mitt nye jobbliv snart over. Lenge sia sist det smakte so godt me helg og so fortent! Ikkje at ej fikk gjort so mykje fornufti, men baka faktisk brød (og det he ej kun hatt som måtsetjing i 2,5år so..) og brownies. Samt vaska hus. Veldi voksne aktiviteta.. So det va veldi bra at ej og Wenke ikkje gjorde nåke igår. Gikk en tur på stranda fordi der va berre store og sinte hunda i hundeparken. So mykje frisk luft gjor oss trøtte, so då vart sofaen tilhaldsstad resten av kvelden! =)

Bjynde å finne fram i Stavanger, enda ej va veldi desorientert t å bjynde me.. Kjempenøgd igår då ej kjørte heim. Heilt aleine!!! Jobben e på Randaberg og ej he blitt go på bussen dit.. Der e fint på landet!! Va på sykkeltur me 8. klasse fredag, strålande sol og kjekke eleva. Fikk dog spørsmålen: "ken e ho jenta der" Ej lurte på om han ikkje kjende mej igjen frå dagen før. "å jo, du e den nye læraren frå sørlandet!"

At home... sometimes

Mari and I had such a good time the last days in Naimibia. One night we got the phone number to Namibia's most popular artis- the Dogg!! He brought a friend, Nasty, and met us for a milkshake.

Me and Nasty



Mari and The Dogg

So we HAD to go and get their album... Funny and really nice guys! True Namibians...
But.. before they showed up, we had absolutely no idea what they looked like, so wasn't sure we were going to meet them or someone who pretended to be The Dogg...


It was also nice with the last few days in Windhoek to get used to civilisation before returning home.. enjoyed Joe's Beer house, ate zebra, crocodile, ostrich (not from Austria), kudu... yammi!!


But I miss the times in Ongwediva, just hanging at the Bush Bar, playing music from the juke box drinking Windhoek Lager... Walking around in the sand (tired of wearing shoes all the time..)


Here are the girls eating Norwegian meatcakes... and they liked it!




Our class at the college...









Cultural Dance



Interview on Namibian television... Mari got us invited to the opening of a veeery nice exhibition..














The park.. Bennies entertainment.. miss it so...


It's nice to be home... but I haven't had too much time to enjoy it so far, been all over the place...

A place for me...

One thing about Namibia is the meat. they eat meat. when you're having a couple of beers other places in the world, there is probably a bowl of chips on the table. Not here. Here they pass around plates with meat in stead. grilled meat, dried meat, cooked... I like it very much! (what do you reckon, Kristine?! Never told me about this before i went down here..) At the shop Mari gets some chocolate (ok, sometimes me too) and I get biltong (dried meat)... (they told me that I ate donkey thing the other night...)

Like when we were at the king, we got meat. a couple of kgs! this friday it was graduation, so we went to someone who had grilled a goat. very nice, too spicy for me though.

They for sure knows how to make a good steak here too... oh, when i get to Windhoek... i'm gonna eat zebra, kudu, ostrich (again), crocodile... :)

So I don't learn the Africans to swear or anything, just to say " Ej ete kjöt" (I eat meat).

I didn't climb to the top of the food chain to become a vegetarian!!

Easter in Zambia

After some changes in the plan we ended up with a whole week in Livingstone, Zambia. That was so relaxing and fun!!
Wish I had gone to ALL the markets, but guess i'm already in a lot of trouble getting everything back. but atleast i'm so much better at bargaining!! :)

Aussie Aussie Aussie- oy oy oy!!
As always Aussies are a lot of fun! If it hadnt been for them, we would have done nothing for the first 4 days. But maybe I would remember everything... They did a lot of Africa in four weeks, I just needed to have a relaxing easter holiday. At least for a few days, we could not use all the fun before the Malawi-girls arrived!

On the pic: Jon, Julia (Germany), Anette (Norway), Chris, Donnie and Ben. Ofcourse they were surfers. And life savers at Bondi... Haha, not the

last. Big pool at Jollyboys, the backpacker. Perfect for surfing. A small pond for the big boys.

The boys convinced us to join them on the Gorge Swing, and it was terrifying. (But nothing compared to what comes later) Jumping off cliffs hasn't really been my thing, but I loved it! (Screaming is a part of it!! and i'm good at it!) After 53 metres of free fall you just swing in the Gorge, that's a feeling of peace!! I jumped alone at first, but I prefer tandem. Because then you HAVE to jump. but I dont mind the company when swinging in the Gorge either... great feeling!!!

Bungee in Victoria Falls!!!

Since Mattis and Morten were here, we've talked about bungee jumping in Vic Falls. Mari and Rebecca were termined to do it, I was like.. we'll see. After the Gorge Swinge I thought that I couldnt be bothered, but when standing on the brigde- butterflies in my belly and I knew I had to do it!! Was very happy that I go to jump with Anne.. she had even done it once before. Not too nervous before- like Mari and Rebecca or Anette, but when I was standing on the platform.. SCARY!!!! Really happy that i did it, and i felt like a very brave easter bunny. Dunno if I'll do it again (heroy-brua, anyone?!!)Anette, cape town?! hehe... didn't enjoy being upside down too much though... and had to climb back up on the bridge and my legs were shaky. The Falls are amazing, soo beautiful!! Lots of water.. Christine adn I brought a wash cloth (we're funny), and we all got soaked. should've brought some shampoo, cause the backpacker was having a lot of problems with the electricity. Whenever it was gone (which was every single day the week we were there) the showers didn't work. This is the brigde we were jumping from.

we would've loved to raft there too, but there was too much water in Zambezi. Njami njami, the river god and god of the Falls, was kind to me.

Katima Mulilo and Botswana

Katima Mulilo in Caprivi
Now we're on our 2 weeks travel, and the first stop was in Katima Mulilo in the north east arm of Namibia. There we stayed in the hostel with the students, we even took their beds!! this was very uncomfortable at first, but it ended up as such a great week!! Didnt go to too many lessons though, enough!! we learned that a mountain is a rock, and that the reason for not drinking the water straight out of Zambezi is because they throw things in it. for example dogs!!

we did a sunset cruise on Zambezi, but I didnt see any dogs. Instead I saw a lot of hippos!!! I love them!!!! even though they are said to be one of the most dangerous animals in Africa... The cruise was really nice and relaxing, got couple of beers and sat on the roof.. Didnt see any crocodiles though..

Botswana
More hippos were to be seen in Chobe Nationalpark in Botswana, where we went for one day. But even more amazing was the elephants!!!! they were so many, everywhere and the babies are gorgeous! An elephant with the trunk (the slurp, hehe..) up is supposed to bring good luck. there was also plenty of buffalos (scary animals!!), impalas and things like that, some giraffes. Unfortunately we didnt got to see the lions.
we were taken there by some teachers and students at Caprivi College.

Our good friend Bjorn borrowed us a very rare baby dwarf python...

Hjå kongen

English at the bottom!!! sorry!!

Førre veke var vi så heldige at vi vart bodne til audiens hos konge i Tsandi. han er overhovudet for akwaludhistammen, av typ Ovambo. Dersom du spør Anette er det ikkje sikkert at ho syns vi va so heldige likevel... ho jubla ikkje akkurat over utedoen i betong me ca tusen fluge.. (ikkje at ej gjorde, men ej kom ikkje med nåken av dei etterkvart so frykta hyla mine.. hehe..) Kongen va no en veldi søt mann, hadde vore kjekt om han snakka litt engelsk. Men Kokko, dronninga, va tydeligvis sjefen i huset der, og ho snakka engelsk, kjørte bilen og ordna opp i alt anna oxo.. ho va nesten fortvila då vi reiste uten å ha tatt bilde av dei, so vi måtte reise tilbake. Anette hoppa i taket

av glede då ho hørte det!! Vi fikk i det minste med oss eit show med lokale artista og tradisjonell dans- kjempesøte ungar!!!

Middagen av den nyslakta kua va no litt snodi.. spesielt sia vi fikk maten servert på rommet vårt (som vi fann ut måtte vere hønsehuset deira eller nåke), og der åt vi aleine. Ettepå fikk vi fortalt at i owamvo-tradisjon so et ein ikkje saman med gjestane sine.. Kunne kanskje ha nevnt det i forbifarta tidligare, so hadde vi ikkje følt oss so i veien.. jaja... ej må innrømme at den oshiwambomiddagen vi fikk me Alina i klassa vår va bedre..

Medan vi var i dette strøket var vi på fleire skulebesøk. Det var populært kan en sei... Sku tru at dei aldri ha sett kvite før. Mulig at det ikkje skjer so ofte...

We were lucky enough to be invited to visit a king last week. we stayed there for a few days on their property. It's not the same as the royal family in Norway for sure, but it was absolutely an very interesting stay. As tradition is when having guest they take a cow and makes for dinner. That's great, but it would have been better if they had dinner with us, and not just gave us our dinner in the "hen house" where we stayed. Later we got told this was the tradition, but how should we guess that?!!! we went back in the weekend to attend to a cultural thing, with an artist and children dancing. or step and clap as i call it.

we also did 4 school visits where we talked about norway, brought a Norwegian flag, pictures and some coins. especially the coins were popular. and as always in Africa, they love it when we take pictures. And as our tradition is, we took more jumping pics!

this weekend we're off north for Caprivi, Botswana and Victoria Falls in Zambia!! Expect som great pics!!! this has been a very quite week since wed, cause all the other students left...

Dyra i Afrika og alt dei he å gjere...

Dinne helga var vi i Etosha, nasjonalparken i Namibia. Solnedgongen i Afrika e som på film... How romantic!!! og det e forsovidt soloppgongen oxo, for dei som fikk me sej den.. (les: Silje Cath og Christine. dei andre murmeldyra hadde det altfor travelt.. eller so hadde dei tylla i sej nok mengde me windhoek eller capteinen... dei fyrstnevnte begrensa sej til den eine flaska.. heilt til Silje snakka so bra på Oshiwambo at vi fikk ei til- på huset. det tåle vi!)

Sebra, orix, springbukk, gnu og antilope fins der i massevis!!! Sebra e fine dyr!! enda finare verte det når det e en heile gjeng.. å me føll!! nei, stripe e et bra mønster! men ej veit ikkje enda om dei e kvite me svarte stripe eller svart me kvite stripe, men i følge Oshiwambolegenden va dei kvite heilt til bavianen kasta dei på bålet.

Søndag va vi litt bekymra for at det skulle bjynde å brenne, for vi kunne ikkje sjå brannkonstabelen nåken plass. å vi kjørte rundt i ganske monge tima! Mandag va heldivis en jubeldag. Vi møtte to flotte elefanta- på veldig nært hald. dei e ganske so store...

Giraffane fann vi i store mengder begge dagane, dei e nydelige! såg heldivis ikkje ut som om dei hadde låkt i halsen. utruli fascinerande når dei ska drikke, må nesten ut i spagaten.

kongen og dronninga, løva og løvinna va ganske opptatt når vi såg dei.. men vi ekje verre på det, vi he både film og bilde frå akta.. hehe... sjå nøye ette her!! doing it, doing it, doing it now!!!

oja oja ahahaha oja oja hahaha dyrene i Afrika og alt de har å gjøre!!

Ut på tur, aldri sur...

Roadtrip

So va vi på tur igjen... dinne gongen fikk vi ver me en gjeng frå høgskulen i Hedmark. Guide og sjåføra va to lærara på en skule ingen av dei hadde praksis på, so logisk det enn høyrest ut. Gjennomgåande for heile turen va afrikansk utstyr. Og det bjynte me at vi køyrte forbi nokre gutta so bada i elva rett attme veien. Dei hoppa opp og ned, vifta me greiene når bussen køyrte forbi. Guidane våre fann då ut at dei skulle snu. Men då ha gutta fått på sej buksene. Seinare på kvelden fikk vi høyre at vanlig størrelse på en afrikanar va en diameter ca lik ei ølflaske. Når en e so godt utstyr so kankje en la varene gå til spille, so det e heilt afrikansk å ha fleire koner. Og elskerinner. Om konene veit om ditte? ”Sometimes. And sometimes I just say I have never seen her before! If the phone rings, it’s my sister from Windhoek” Det e no egentli ikkje fyrste gongen vi he fått inntrykk av at namibiske menn e mykje utru.. i følge dei karane her he konene ingenting me ka dei gjer og når dei kjem heim.. dei kan heller ikkje nekte ektemannen sex. Om ei afrikansk dame sei nei, so meina ho ja. Afrikanske damer kan heller ikkje ta initativ til sex...

Vi stoppa oxo ved Baobabtree, som e ca 700 år gammalt. Det he vore brukt til alt frå fangehol, kyrkje, gøymeplass i dårlige tider til postkontor.

Vi he oxo vor so vidt innom Angola og sparka litt småstein. Ca ingenting e lov der, iallfall ikkje ta bilde. So det måtte vi snike oss til. Ej og Mari hakje fått beskjed om å ta me oss pass. Heldivis va det ingen andre som fikk stempel i passet sitt. vi va vel max 10 meter over grensa.. i ca 5 minutt. Men ej he no iallfall vore i Angola no. Tick!

Himba og hallik?!

I løpet av helga hadde vi vårt andre og tredje møte med himba-folket. Fyrste gongen va på gata i Windhoek, der dei let sej ta bilde av mot penga. Slik er det tydligvis uansett kvar ein møter på dei. I tillegg er dei ganske harde på flaska... veldig trist.. og ganske so kommersielt. Å til nærare veien ei kjem, dess meir kommersielle. 10 dollar pr bilde... ikkje so aktuelt det akkurat. Synd at det he vorte slik, men ein forstår det jo oxo... klart ein vil ta betalt når turistar konstant kjem me dei fancy kamera’a sine og trampa rundt i salaten... Det var stort sett damene so stilte opp på bilete og so gjekk mennene rundt og krevde inn penga... Andre gongen vi møtte på himba-folk va det en liten gjeng so rusla langs veien.. trur kanskje dei va på pub til pub.. edru va dei iallfall ikkje. Dei fleste va ute av bussen for å ta bilde attme dei, men ej venta heldivis til neste dag då vi besøkte en liten landsby.. eller busetting. Vi var der ca 10 om formiddagen, slik at dei ikkje sku hatt tid til å verte fulle enda.. tydelig at det va arrangert, 3 småjenter var sett opp til å mele mahango (tradisjonell mat vert laga av dinne kornsorten), men vi fikk høyre at himba-folket leve av kjøt og mjølk, som herero-folket. Håpe vi fe besøke dei oxo!

Men for et spesielt folk... og at dei kan halde fram med den livsstilen! Samt halde ut med lukta... vakje akkurat blomster der lukta av den gjengen, men ein kan vel ikkje forvente anna når dei smører seg inn med melkefeitt og raud sand. Fin farge da! Mykje puppa å sjå for dei som var interessert i det. Er slike dagar ein er like glad for at naturen ikkje gav ein meir! Fikk no skaffa mej et genuint himba-armeband, tatt rett frå arma på den stakkars dama... kleda og håret vise forskjell på kjønna, og om en e gift eller ugift.

Ruacana Falls

Det eigentlege målet med denne helga var fossefalla i Ruacana. Dei var mektig imponerande, flott! Vanskeli å beskrive, det må berre sjåast! Var gla for at der va så mykje vatn som no, regntid. Heretter kjem det nok til å minke.. Vi gjekk ned dei 186 trappetrinna- og opp att, so klart. Dette viser seg i etterhand å vere veldig imponerande.. sku gjerne gått den trappa 4-5 gonga i veka, det ekje akkurat so mykje trim på oss her nede. Går fram og tilbake mellom college og Spar. Va en våt og forfriskande fornøyelse.

Ein ettermiddag i Afrika...

Søndag ettermiddag kjem Mario, kompisen vår (og ektemann, i følge han sjølv), innom og spør om vi vil ver me å gå ein tur. Ja, det var den trimmen da.. so ok, vi e me. Fin temperatur på søndagsettermiddag, det regna heile laurdag, så det er ganske friskt. Han viser oss forskjellige ting langs vegen og etter at vi har gått lenge (og Mari he bjynt å klage og lure på om vi ska heim før det blir mørkt, eller?!). Mario lova at vi ska snart snu, vi ska berre innom ei gammal dame so e ei venninne av mora. Fyrst ska vi innom broren til eks-dama. Han vakje heime, men eks-dama va der. Det so va litt pinli me en gong (lurte på om det va planlagt frå hass si side), enda opp me å verte en kjempebra kveld! Berre synd vi ikkje hadde me kamera.. Vi he lova å kome tilbake! Eks-dama e veldi triveli, same me storesysta, broren, kona til broren, broren t svigerinna, tante, bestemora og alle ungane til alle sammen! Vi fe smaka på frukta av Marula-treet, det som ein lagar amarula av. (og ej he endeli smakt Don Pedro oxo, fantastisk. Det ska vi lage når ej kjem heim, Kristine!!!) Ungane vil gjerne adoptere mej og Mari som tanter. Ej fikk oxo halde en to mnd gammal baby, nydeli!!! (dei vaksne kommenterte ettepå at dei kvite som bor i Namibia ville aldri tatt opp en svart baby. Og vi hadde småjentene på fanget oxo, skjønne unga!) Snakka litt fotball me gutta so klart.. allti like bra det! E fantastisk å sjå kor mykje tid afrikanara he, dei fe brukt so mykje tid me venna og familie.

Everyday life in Ongwediva...

(English version at the bottom...)

Litt ette kvart bli det vanlige daga for oss oxo... der vi e litt på skulen, vandra rundt på området og helse på folk. ”ongepi?” (korleis går det?) ”Onawa! Ongepi?” (Bra, takk. Korleis går det?) Mari he funne ut at ho må øve sej litt oxo. For det skakje so mykje meir til for at folk syns vi he gjort en liten innsats. Kjekt å kunne nokre glosa oxo, einaste e at det e ikkje alle so snakka ditte språket, oshiwambo, ej serkje forskjell på dei ulike stammene.. Ej he investert i en typisk oshivambo-kjole oxo. Veldi fin.. hehe.. heit om ej kan få sei det sjøl!!

Ej føle mej heime i leiligheita no, vent mej til å koke vatn (vannkokar e en bra ting!) kvar gong vi ska vaske opp. Håpe vi sleppe å venne oss til å koke vatn kvar gong vi ska vaske kle... so longt hekje vi hørt et ord om vaskemaskina. Trur vi he skremt vekk flaggermusene, eller kanskje dei he regna vekk, det e iallfall lenge sia ej he hørt eller sett dei. Berre gla for at taket helde enda, etter alt regnet. Må innrømme her ei natt ei våkna av at det tordna og regna (ej bruka ikkje å vakne av veret..) ej va litt redd for at det sku verte hol i taket, eller at det sku verte oversvømmelse.. måtte kjenne etter på golvet at det framleis va tørt..

Ej he fått me mej Mari opptil fleire gonga i kantina her.. tydeli at folk ser at vi e i området i det minste, for vi blirkje etterlyst på same måten lenger. Maten i kantina e et kapittel for sej sjøl.. den største fordelen e so klart at det e gratis!! Haha.. helsing sunnmøringen ;) Dagen ekje den same uten pølse.. Mari e veldi skeptisk til dei (stort sett ) grå pølsene, men sunnmøringen he vokse opp me môr, so det går so bra. Verre va det den dagen vi fikk ”staple-food”. Det e tradisjonell afrikansk mat.. litt same konsistens og farge som potetball (men ekje forma som en ball da), laga av knust korn (mahongo, ej he prøvd å knuse det på tradisjonelt vis, bra arbeid), blanda me maismjøl og vatn. Det smaka litt som en fjøs lukta. Men det verste va egentli at ej følte ej åt sand, knasa godt mellom tennene.. Alle vi møtte på spurte ”ska DOKKE ete DITTA?!!!” Løysinga vår he blitt å berre hente maten i kantina i eigen boks og ta den me tilbake til leiligheita for å ete der. So kan vi alltids hive maten viss vi ikkje lika det. I tillegg fe vi då tallerken som e vaska (me såpe, i varmt vatn og heller ikkje brukt av alle på skulen) istaden for en som berre e skylt i kaldt vatn. For det e slik dei vaska opp her. Kniv og gaffel fe en heller ikkje i kantina, her ska en ete me fingrane. Ej he no uansett blitt en racer på toast i steikepanna... det e akkurat som på restauran t;)

Det ekje berre den lyse huda og det blonde håret som gjer at vi stikke oss litt ut. Det e ingen andre som går (me litt fart framover), her lunta dei avgårde i et bedageli tempo... afrikansk tid fins i uendelige mengder...

Ej og Mari he lova koordinatoren vår å lære døtra å svømme, og vi he so vidt bjynt no. Bra unnskyldning for å ver i parken om ettermiddagane.. når vi ligge der og slappa av kankje vi klage!! Anna enn når dei går tom for all iskrem.. då må ej klage litt. Ej so hadde so lyst på milkshake... aa den Don Pedro som ej he hatt lyst paa so lenge..

Now I have been here for almost 4 weeks, 3 weeks up north in Ongwediva and I feel that I’m adjusting to this life... I take my time, greet people with Ongepi (how are you?) and answers Onawa (I’m fine) and I eat at least one sausage a day. Mari and I try out the local food in the cafeteria at least a few times a week. To the Namibian students’ great pleasure. “Are YOU gonna eat THAT?!!” The line in the cafeteria is a nice place to meet people; we always talk to someone new.

We’re feeling at home in the apartment, but would appreciate it if they not would start up at 6 o’clock Saturday morning next door. We are staying at the teacher’s resource center and they obviously have a lot of courses. Last week we had to elderly women knocking at the door wondering where the bathroom was, they wanted to have a shower. They also wanted me to turn off the alarm they accidentally had set off. But I couldn’t and neither did someone else, so it rang all night.